Først var det Notre dame, Vår dame, i flammer. Et helt Europa stod vantro. Så, da vi hadde senket skuldrene og dialogen var gått mot hvordan vi kunne restaurere og bygge opp dette klenodiet, inntraff den virkelige tragedien. Midt oppe i påske og hyttefjell og skiturer og den norske våren ble Sri Lanka rammet av terror.
Terror er alltid forferdelig. Det er bortkastet og grusomt, og det rammer nesten alltid helt uskyldige mennesker. Men hva gjør vi? Jo vi lever våre vante liv videre. Vi lever livene våre videre midt i all velstanden og fortvilelsen. Hva annet kan vi gjøre? Så jeg trekker pusten dypt og tenker på det engelske ordtaket: Keep calm and carry on. Men jeg vil ikke bare carry on. Jeg vil hyle og skrike og gråte. Det var ikke sånn denne påsken skulle være.
For det gjør noe med oss når monumenter faller, og enda mer når de hellige dagene blir gjort om til blodbad.
Man kan si hva man vil om kristendommens historie. Selv med alle vederstyggeligheter rommer den også så mye vakkert. Påskeritualene og de monumentale kirkene er en del av dette. Selv gikk jeg på katolsk ungdomsskole, og de vakre ritualene og stemningen satte spor dypt inn i sjela. Selv om oppveksten min var en helt annen enn den katolske og kristne, hender det at jeg lengter etter den katolske messen. Den samme opplevelsen av å være et hellig sted har jeg ellers bare fått i naturen.
Alt har flere sider tror jeg, og jeg tror mange av oss mennesker leter etter noe større enn oss selv. For meg spiller det liten rolle hvor det kommer fra, det være seg naturen, vitenskapen, religionen, musikk, kunst eller dans. Men det er ikke til å komme fra at selv om verden er brutal og uutholdelig, så er den også det vakreste som fins. Stjernehimmelen, månen og Melkeveien, alle verdens blomster og planter, våre brødre og søstre dyrene. Det er viktig å huske på det på dager som dette.
Til deg som har påskeferie fremdeles; nyt denne siste kvelden i solveggen hvor enn du er, og kos deg med livet ditt, men send samtidig en tanke til alle de uskyldige menneskene som så brutalt og uten nåde ble fratatt sine liv, sin glede og sine kjære denne påsken. Og uansett hva som er hellig for deg i livet ditt; familien din, religion, naturen, så husk at det er plass til oss alle her på denne kloden, uansett hvilken gud vi måtte tilbe eller ikke.
Vær snille med hverandre. Fortsatt god påske.
Her er forresten noen bilder jeg tok av Notre dame sitt motstykke i Afrika for noen år siden. Hun ligger i Alger i Algerie, og heter Notre Dame d’Afrique. Ikke på langt nær så vakker som sin storesøster, men beliggenheten er fantastisk. Jeg fikk ikke tatt noen bilder av selve kirken, men barna som spilte fotball utenfor fikk jeg heldigvis med. De er tross alt det viktigste.