© 2019 Iselin Alvestad.

Research og reiser

Dette er mitt beste tips til alle som ønsker å skrive: Reis! Se verden! Opplev alt og trekk alt inn i så dype drag som mulig. Da vil historiene komme av seg selv.

 

Noe av det beste jeg vet er å gjøre research. Da jeg begynte å skrive var jeg ikke så dreven på å gjøre research, og de første bøkene er litt preget av det. Men jeg forstod snart hvor viktig det var å gjøre ordentlig research for å gjøre historiene fulle av liv, og for at de skulle bli innbyrdes sammenhengende og troverdige.

 

Faren min er fra Vestlandet, så allerede fra jeg var liten fikk jeg klatre i fjell, sove på setre, fiske, lage bål, spikke, og skyte med pil og bue. Dette var opprinnelsen til Alanyas verden. Isen, snø og kulda har jeg kjent på kroppen siden jeg var liten, så da Alanya skulle dra til isødet trengte jeg ikke gjøre noe research. Jeg har til og med gått igjennom en isbre, Svellnosbreen, slik Alanya gjør i den første boken.

 

Alanyas verden inneholder også en nord-sør-konflikt, og da Alanya skulle reise til en ørken fikk jeg problemer. Jeg prøvde å skrive om reisen hennes, men klarte det ikke før jeg hadde kjent ørkenen på kroppen selv. Heldigvis fikk jeg et reisestipend, og sammen med en venninne dro jeg til Taklamakan-ørkenen i Xinjiang-provinsen i Kina. Taklamakan er verdens nest største sandørken, likevel er det nesten ingen som har hørt om den. Fordi karavaner fra Silkeveien har hatt ruter nord og sør for ørkenen er området en fantastisk smeltedigel av kulturer og historie. I Taklamakan besøkte vi blant annet ruinbyen Jiaohe, som ble utgangspunkt for byen Karava. Byen Gaochang ble utgangspunkt for Naluda. Et sted krabber for eksempel hovedpersonene i Alanyaserien, Alanya og Haimo, gjennom vannkanaler under ørkenen. Det høres kanskje utrolig ut, men dette er ikke noe jeg har funnet på. Kanalene finnes, og forsyner oaselandsbyene med vann som hentes helt fra Tian Shan-fjellene (Himmelfjellene) nord for ørkenen.

 

Jeg reiste også til Kaukasus, til Tusheti i Georgia, som ligger på grensen til Dagestan og Tsjetsjenia, for å gjøre research til den siste boken i serien om Alanya. Aller helst skulle jeg dratt til Nord-Ossetia, som jo er utgangspunktet for Alanya-serien, men området var så urolig på det tidspunktet at det ikke var aktuelt å reise dit. Men turen til Tusheti var eventyrlig. Også hit reiste jeg med en venninne. Vi red fra sted til sted på hester på nesten tre tusen meters høyde oppe i fjellene. Det var en fantastisk opplevelse.

 

Jeg har også reist til blant annet Algerie og Israel for å gjøre research til historier som ennå ikke er gitt ut.